Magnet er endelig tilbake med ny plate, som har fått terningkast fem i bla. VG, Dagbladet og Aftenposten. Med mer fokus på det rytmiske og på vokalen, har han sammen med bl.a. Marie Kjersem laget en plate som han selv vil karakteriserer mer som en soulplate. Den 19. januar spiller han i Bergen i Teglverket på Det Akademiske Kvarter.
[dew_detailbox type=event id=556]
Det er 4 ½ år siden han ga nevneverdig lyd fra seg. Han er elsket fra Askøy til Osaka, flerfoldig prisvinner, kritikerrost, til og med hits har han hatt (Dylan-coveren ”Lay Lady Lay” med Gemma Hayes, udødelige ”Let It Snow”), musikken er brukt i hotte amerikanske tv-serier, pc-spill, film, det ene med det andre. Nå er han altså omsider tilbake med en ny plate som høster strålende kritikker og har fått terningkast fem i flere av landets største aviser. Men “what kept you”?
– Jeg har jo aldri hatt noen agenda, jeg. Det jeg lager, blir til mens ting skjer rundt meg og med meg. Hva annet skulle jeg skrive om, enn det som skjer?
Magneten flyttet tilbake til Askøy utenfor Bergen i 2003, sammen med britisk kone og barn, etter nesten 12 år i UK, opprinnelig med Libido-prosjektet, etter hvert som soloartist. Touring the world. Det har han for så vidt fortsatt med, men som han sier: Det er veldig fint å spille i Japan, men det er et slit å komme seg dit.
– Livet på landet er fortsatt bra, eller? Det ble jo skrevet om geitehold og greier? Høns?
– Heee … altså, det med geitene … det er jo egentlig bare en tullegård vi har, da, men vi har dyr, ja. Og studio. Det er godt å være der, å jobbe der.
Og der er den nye plata spilt inn. Det forrige hele albumet, The Simple Life, var vel nettopp en plate om fredelig landsens liv. Denne handler altså om litt andre ting. Musikalsk, da?
– Du skriver jo så å si alt selv, og gitar er hovedinstrumentet, men låtene på den nye fornemmes ikke akkurat som gitardrevet?
– Kanskje ikke, men de er gitarskrevet. Jeg har vært ute etter en mer presis rytmikk denne gangen. Egentlig er det mer en soulplate.
Flere spor på det nye albumet, som singelen ”Doldrum Days”, og duetten med Hilde Marie Kjersem på Shakespeare’s Sister-coveren ”Stay”, fortoner seg ved første lytt som det særegne melodiske, såre, mange forbinder med Magnet.
Lytter man noen ganger til, høres trøkket fra 1960-70-tallsmusikken som de ikke spesielt sidrumpa foreldrene hans lurte inn i grøten. Det klinger nesten Phil Spector. De mer knadde delene av Motown-katalogen, eller kanskje Philly? Kanskje Magneten en dag gjør sin egen versjon av O’Jays’ ”Backstabbers”? Eller “You’ve Lost That Loving Feeling” med The Righteous Brothers? Eller en kan tenke at John Erik Kaadas medvirkning her bidrar til en følelse av noe filmisk, noe flimrende, nesten Herzogs ”Gåten Kaspar Hauser”-aktig.
– Men enda en gang høres det reggaetakter hos deg?
– Å ja. Reggaen har vært viktig, helt siden jeg var knøttliten. Jeg spilte i band første gang som 8-åring. Covret Marley og sånn. Den første LP-en jeg kjøpte meg for ”egne” penger, var Rastaman Vibration. Jeg har den ennå. Med navnet mitt krotet ned med kulepenn. Og alle årene i UK, du vet, det er rock steady og reggae overalt. Men folkene jeg har med meg her, Børge og de andre vise menn fra Cloroform, for eksempel, har vært med meg hele tiden, og de er ikke akkurat hvite dreads som leker sjonglører i Sofienbergparken, for å si det sånn. R.E.S.P.E.C.T. til alle folkene mine, altså.
– Det lavmælte, vakre coveret av Martin Kvamme, også denne gangen – litt som Wilcos A Ghost Is Born, faktisk — antyder en stille plate, men den oppleves ikke som stille?
– Jeg tror at hvis alle kunne holde litt mer kjeft, så ville alle få plass til sitt.
Det er velkjent hvorfor Magneten tok/fikk navnet Magnet, men hva slags artig fenomen kan ferrofluid være? Denne videoen kan kanskje forklare litt:
Don’t try this at home. Men kanskje er det en god beskrivelse av hvordan Magnets nye album høres ut, så du kan godt skippe det japanske taffelpianoet og høre på noe annet i stedet. Magnetens flytende metallpartikler på albumet Ferrofluid, for eksempel. Eller du kan tenke på geiter, på noen du elsker, eller at mange slag kan vinnes, selv om krigen kanskje er tapt.
Billetter kjøpes gjennom Billettservice eller i døren så langt det rekker, CC: 190,-
Les anmeldelsene av platen her: