Capra

capra

Hans Majestet Capra Hircus Capra Caprarum eller Capra er Realistforeninens øverste beskytter. Har siden starten i 1959 blitt billedgjort gjennom en gipsfigur og siden ble Hans Majestet støpt i bronse i 1999. Denne skal vanligvis beskues i Realfagsbyggets kantine dersom Hans Majestet ikke er med på hytteturen. Opp gjennom historien har det vært svært populært mellom studentforeninger i hele landet å stjele hveranderes beskyttere for lengre eller kortere perioder. Samfunnet har sin ”majestet Pinnsvinet” og DUF hadde en gang billedgjort fjærkreet sitt, eller ”DUF-ugla” som de så pent kaller den. Særlig ASF, ettersom de er de fjærballene de allltid har vært, like å stjele Capra dersom man ikke passer på.

Hvorfor et samlende symbol i Bergen Realistforening, og hvorfor akkurat Hans Majestet Capra Hircus Capra Caprarum?
Istedenfor å legge ut i det vide og breie om vyene bak dette og de små og finurlige overgivelser som lå til grunne for valget, er det riktigere å konstatere at han er der; bøye seg i det ærverdighet og erkjenne at han er et samlingspunkt, og så gjenlyde realistenes utrop ved kåringen, slik de ble formulert av Professor Brinkmann.

“I mange og lange år har vi savnet et samlende symbol – et kongelig dyr hvis nådes sol kunne skinne over hans undersåtter. Dog eneholdenes tid forbi. I samsvar med tradisjon og tilkjenne vil vi som frie realister selv velge vårt kongekige dyr. Vårt krav til det vi velger må være at det i sin art forener de egenskaper vi realister setter høyest:

– Uforferdet klatreevne: som uten svimmelhet fører til de høyeste tinder. – Hodet: som våpen til å fjerne vanskeligheter. – Frimodighet: parret med fornuftsbetinget stahet. – Skjeggets visdom. – Nøysomhet: når lånekassen svikter, da å kunne greie seg med barkebrød og skråtobakk.

Kun i et av arkens dyr er disse edle egenskaper tilstede – kun i Geiten finner vi dem samlet. Som vårt fakultets eneste stallmester, har realistforeningens ønsket at jeg skulle bringe Geiten hit for kåring – om han ellers vil gi sitt kongelige løfte som vi først må kreve. Det kom overaskende på ham og det er ikke uten skepsis han møter. Hans skepsis er ikke ugrunnet. Til tross for alle sine gode egenskaper er han dog også litt av en filur, og vi kan ikke ta hans velvilje for gitt under alle livets forhold.

På våre alles vegne retter jeg nå mine ord direkte til ham: som konge er du ikke født – men til konge kan du velges av fribårne kvinner og menn, dersom du avlegger troskapsløfte. Så spør jeg deg, Capra hircus: vil du representere realistene på de grønne beiter mellom de sju fjell på en kongelig måte i gode og onde dager? Ikke unødig by deg ut legning mot dine frender: Ovis aries nigra, Sus scrofa domestivus, Brinaceus europaeus, Urusus domesticus og lille Minni Mus? Også de er konglige dyr nærbeslektede academici. For om du det gjør, vil vi gå mot deg og ikke tåle ufred og ulov. Motet skal være din styrke og ikke overmotet din svakhet. Overmotige konger har vært felt før. Men lover du å utøve din makt og å representere oss i samsvar med alle de beste egenskaper som karakteriserer din slekt, så skal vi på vår side, alle som en, følge deg i sol og regn , i medvind og motvind, på magre og feite beiter, så lenge de sju fjell står. Så tar vi deg da i ed. Sverg ved ditt edle skjegg at du vil være oss nådig og juld: capra hircus: “Bææææææ.” Så utroper vi deg CAPRA HIRCUS, CAPRA CAPRARUM, på St. Rupertus og primstavenes ølkaggedag, for all verden, til REX STUDIOSORUM REALIUM BERGENSIM, med de til enhver tid gjeldende konglie fullmakter og privilegier.

H. M. Capra Hircus Capra Caprarums Hyldningshymne

O, Stolte dyr vi hylder Deg
Ve-Be-Rne skjeggsellense
og kneler som det sømmer seg
alt for Din Eminense.
La fylles hvert et drikkekar,
thi ingen skulle tørste
der Heidruns edle etling har
av rang den aller første.

De Einherjer v Valhall satt
i hine hårde dage
og kvad og drakk hver kveld og natt.
De lot seg mjødet smake,
men mjødbollen rant aldri tom
og stor er Heidrun’s ære.
Dog er det Du, O Capra som
skal støsrt blant gjeter være.

Raggryggede Stå Du oss bi
også når plikten kaller
til idelig befaring i
tung viten om metaller,
om lys og luft, om tall og trær,
om blomsten og om bien.
Men skån oss alle og enhver
for fagidioten

Befippede? Vi ber Deg nå:
La Du det være givet
at ikke våre menn må gå
skjeggeløse gjennom livet,
men gi dem manndoms mot så de
tør leve passe farlig
La dog ei våre kvinner bli
kje-som-lige for snarlige.

Ja, vær vår hersker og vår gjest,
vår venn og vår beskytter,
og vær velkommen til den fest
som her oss sammen knytter.
Ovgilde gjet! Vi hylder Deg,
opphøyde Eminense,
og skåler som det sømmer seg
for Deg, O Skjeggselense.